Egypts ambassadør til Norge, Amr Ramadan. Foto: Sahar Zargar

Egypts ambassadør til Norge, Amr Ramadan talte tydelig mot Holocaust-fornektelse i sitt innlegg under sesjonen «Betydningen av og friheten for religion» på European Apostolic Leaders Europa-konferanse i slutten av april i år.

Ambassadør Ramadan var en av fire ambassadører som deltok i den historiske sesjonen. Den norske SV-politikeren Erik Solheim og fire utenlandske ambassadører til Norge delte sine betraktninger rundt det dagsaktuelle temaet på en ærlig og engasjert måte. 

- For første gang jeg kjenner til så har vi fem forskjellige ærverdige ambassadører på den samme plattformen, i et evangelisk pinsekarismatisk kristent møte, som alle tar for seg viktige spørsmål for samfunnene våre i dagens verden, understreket konferansens arrangør, Jan-Aage Torp, pastor i Oslokirken og EAL-leder. 

Ramadans bemerkninger rundt Holocaust-fornektelse var en del av hans tydelige forsvar for at ytringsfriheten må ha noen begrensninger. 

- De ulike religionene bør respektere hverandre i tiden fremover, hvis de vil leve i fred og unngå historisk krig og ødeleggelse. Uheldigivs er mye av de vi ser i verden i dag knyttet til mangelen på denne respekten, mener Ramadan. 

Denne forståelsen av ytringsfriheten er helt tydelig en hjertesak for Ramadan, og er samtidig et tema som er høyaktuelt i dagens Norge.

- I det hele tatt lurer jeg på hvordan fornuftige embetsmenn og politikere kan tillate folk å rive i stykker sider fra Koranen, som er respektløst og provoserende. En slik skammelig eller uverdig handling eller hendelse kan ikke på noen måte oppfattes som frihet for ytringen, spesielt når det kommer fra ikke-muslimer, som ikke tror på Koranen i det hele tatt, sier Ramadan og fortsetter:

- Se for deg at en gruppe immigranter i et vestlig land spurte om en tillatelse til å organisere en demonstrasjon der flagget til homofile og lesbiske skulle brennes. Ville man fått tillatelse til det? I noen land er Holocaust-fornektelse og ytringer knyttet til Xenofobi kriminalisert ved lov, nettopp fordi dette er saker som trenger et forståelsesfullt og helhetlig blikk.

Religionsfrihet og borgerskap

I januar i år støttet også Egypt en FN-resolusjon for bekjempelse av Holocuast-fornektelse. Religionsfriheten får større og større plass i det egyptiske samfunnet. . 
- Den egyptiske grunnloven garanterer også rettighetene til religionsfrihet og -praksis, og opprettelse av steder for tilbedelse. Koptere i Egypt, for eksempel, blir ikke regnet som en minoriteter i den politiske betydningen av ordet. De er en viktig del av samfunnet og nyter fulle rettigheter som egyptiske borgere, enten de facto i det virkelig liv, eller juridisk i domstolene, fastslår Ramadan.

Ramadan fortalte at Egypt nå har 38 kristne representanter i representantenes hus, og 24 kristne senatorer. 6 av 25 medlemmer av Egypts nasjonale menneskerettighetsråd er kristne. 

- Vi har en lov som ble etablert i 2016, om gjenoppbygging og registrering av kirker. Det har vært en anmodning om å gjenoppbygge 5416 kristne kirker, samt legalisering av enda 1800 kirker som ikke hadde lisens, forteller Ramadan og fortsetter: 

Det foregår også en gjenoppbygging av jødiske hellige steder i Egypt, og respekten ikke bare for tilbedelsessteder, men også for jødiske gravlunder, til tross for forsinkelser under koronaepidemien..

- Vår mangfoldighet er styrken i samfunnet vårt. Derfor jobber vi med å gjenopplive den religiøse diskursen, samt å sette et sterkt fokus på medborgerskap, poengterer Ramadan.

Dagens Egypt fronter også internasjonal fred og toleranse i FN-systemet. Ambassadøren til Norge, som selv er muslim, tegner et gledelig bilde av dagens Egypt, som under President Abdel Fattah el-Sisi aktivt jobber mot antisemittisme og annen religiøs intoleranse.