Aktuelt/Ola Didrik Saugstad - Barnelegen som roper varsko

Ola Didrik Saugstad - Barnelegen som roper varsko

Norge Idag, Marie Hagen van Wyk
31. Mai 2024

Ola Didrik Saugstad - Barnelegen som roper varskoELDRE: – Det er jo en for- del med å bli eldre og få erfaring. Man blir mer trygg på seg selv, sier dr.med. Ola Didrik Saugstad til pastor Jan- Aage Torp i hans program «Hovedstaden med pastor Torp.» Foto: Oslokirken

MENNESKEVERD: – Jakten på det perfekte mennesket tror jeg til syvende og sist vil slå tilbake på oss alle, fordi det vil skape et mye hardere samfunn. Vi har alle svakheter, og kan bli syke og trenge omsorg fra andre.

Barnelegen Ola Didrik Saugstad er oppvokst i Oslo, og er en nasjonalt og internasjonalt anerkjent professor og forsker innen ufødt- og nyfødtmedisin. Vanskelige risikofødsler han har deltatt på i løpet av sin karriere, har det blitt mange av.

– Særlig i begynnelsen av min karriere, da jeg ikke hadde så mye trening, var det veldig utfordrende rent teknisk og praktisk å få ting til under vanskelige fødsler. Det er jo en fordel med å bli eldre og få erfaring. Man blir mer trygg på seg selv, sier Sau- gstad til pastor Jan-Aage Torp i hans program «Hovedstaden med pastor Torp.»

– Visse barn blir født svært for tidlig, eller etter oksygenmangel, og puster ikke. Da går sekundene fort. Da må man vite hva man skal gjøre, forklarer han.

Barnelegen

Saugstad følte tidlig i medisinstudiet at han hadde lyst til å bli barnelege, og har i sitt livsløp engasjert seg aller mest for nyfødte.

– Jeg har alltid tenkt at barn er sårbare og trenger beskyttelse og støtte. Da jeg begynte i barnemedisinen, var ikke det noen prioritet i norsk medisin og samfunn. Én oppgave har for meg vært å fokusere på nødvendigheten av det, forklarer Saugstad.

Hans interesse for biokjemi og barn ledet han inn i barnemedisinen, men engasjementet for nyfødte var mer en kallsopplevelse.

– Jeg følte det som en viktig oppgave, og fikk lov å være med å forske på nyfødte, i Sverige, rett etter studiet. Da jeg kom tilbake til Norge, så jeg at Norge lå langt etter Sverige på dette feltet. Jeg ville få Norge opp på samme nivå som landene rundt oss, sier Saugstad.

Han har skrevet boken «Kampen om Oksygenet»; en slags selvbiografi, hvor han skildrer sitt arbeid og forskning innenfor barnemedisin.

– Anerkjennelsen du har fått for din forskning, blant annet gjennom ditt medlemskap i Vitenskapsakademiet, er ikke bare bra og positivt for deg, men for hele feltet barnemedisin, påpeker Torp.

– Ja, det kan du si. Som tidligere fotballspiller i Vålerenga i studietiden er jeg også medlem av Vålerenga Allemannsliga. Jeg koser meg som medlem i begge sammenhengene, sier Saugstad spøkefullt.

Ola Didrik Saugstad - Barnelegen som roper varskoSLÅR ALARM: – Noen mener at alle nyfødte skal ha et prøveliv på noen dager, eller kanskje uker, for å se om de har «livets rett». Da er vi tilbake til antikken, advarer Ola Didrik Saugstad. Foto: Oslokirken

«Pandoras eske»

I fjor kom han ut med enda en bok, «Pandoras eske». Hans gode venn, forfatteren Thorvald Steen, oppfordret ham til å skrive om bioteknologi, selv om Saugstad egentlig ville skrive om noe annet.

– Så det gjorde jeg, og under pandemien brukte jeg tiden godt på å lese meg opp på eugenikk. Boken handler ikke bare om bioteknologi og abort, men jeg prøver å finne en rød tråd fraeugenikken som sto sterkt før andre verdenskrig og utover, forteller Saugstad og utdyper:

– Eugenikken er en livsanskuelse, en ideologi, som går ut på at man skal raffinere mennesker, og at ikke alle mennesker er gode nok til å bli født eller til å leve opp. Den har flere former, og en av dem var at man skulle velge hvem som skulle få barn med hvem. I ytterste konsekvens lot man de menneskene man mente ikke var livsverdige, dø.

Eugenikken sto også sterkt i det norske samfunnet før krigen. Og særlig i USA og Tyskland sto disse tankene særdeles sterkt.

Trekker linjer

– Jeg mener man ikke kan forstå dagens abortpolitikk hvis man ikke har litt bakgrunnskunnskap om disse holdningene. Jeg tror holdningene om at noen mennesker er mer verdt enn andre, nok er bevart, men i andre former, sier Saugstad.

– Boken berører også kunstig intelligens. Kunstig intelligens er også en slags ideologi som går ut på at ting skal forbedres, og det finnes noen som ønsker å koble menneskehjernen til datamaskiner, forteller han.

I boken trekker han linjene helt tilbake til antikken, hvor det var uttalt bruk av «infanticide» (eng), altså drap av spedbarn, og påpeker at det gamle spedbarnsmordtankegodset har dukket opp igjen.

– Noen mener at alle nyfødte skal ha et prøveliv på noen dager, eller kanskje uker, for å se om de har «livets rett». Da er vi tilbake til antikken, hvor jordmor la barnet på bakken. I gamle Hellas og Sparta skulle så far godkjenne barnet eller ikke. Michael Oblan, en tysk barnelege, har skrevet mye om dette, og han mener at opp til førti-femti prosent av nyfødte jenter ikke levde opp på grunn av denne seleksjonen, skildrer Saugstad.

– Som sagt, vi har nok ikke forandret oss så mye når det kommer til stykket. Kanskje er dette tanker som er naturlige for oss mennesker og at sivilisasjonen kanskje ikke har forandret oss så veldig, undres Saugstad.

For tidligfødt

Selv hadde Saugstad en for tidligfødt lillesøster, født tre år etter han, som hadde en mindre hjerneskade.

– Det tok lang tid før vi i familien skjønte sammenhengen og hvorfor hun hadde problemer med skolegang og utdannelse. Når jeg tenker tilbake på da jeg var barn, så var det aldri i våre tanker at Anne ikke skulle vært født. Hun var lykkelig hun, selv om livet hennes var vanskeligere enn mitt. Hun hadde uten tvil et meningsfylt liv. Lillesøster har nok preget min kritiske holdning til dagens utvikling med fosterdiagnostikk, forteller Saugstad.

Katti Anker Møller

Kvinnesaksaktivisten Katti Anker Møller var den første som frontet abortsaken i Norge, rundt 1920. Hun knyttet ikke eugenikk og abort sammen, selv om hun som en del av borgerskapet i Norge på den tiden, nok hadde mange eugeniske holdninger.

– Det Møller og datteren hennes Tove Mohr sier om abort, er at det er en nødutvei. De så at det var særlig arbeiderkvinnene som hadde problemer med mange barnefødsler som slet dem ut, og flere av dem tok illegale aborter, som de ofte ble skadet for livet – eller døde av, forklarer Saugstad.

Hun fremmet abort som en nødutvei, frem til man hadde fått sikker prevensjon.

– For meg ble det dermed et paradoks at abortkampen eksploderte i det øyeblikk man hadde fått sikker prevensjon, altså med P-pillen som kom på 60-tallet, sier Saugstad

– Har du noen tanker om hvorfor? spør pastor Torp.

– Jeg tror Møller kanskje var litt for naiv. Mange på kvinnefronten hyller henne, men det er ikke så mange som er trofaste mot hennes opprinnelige budskap. I boken min spekulerer jeg litt over hva Møller ville sagt om dagens utvikling, svarer Saugstad.

– Jeg tror hun ville vært betenkt over utviklingen rundt fosterdiagnostikk. Hun hadde en kristen bakgrunn, hvor faren var leder for landets første folkehøgskole, på Hamar. Hvorvidt hun beholdt sin kristentro, det vet vi ikke, men etter å ha snakket med hennes nålevende slektninger, vet jeg at hun beholdt respekten for Jesus og Hans lære hele livet, legger Saugstad til.

Bioteknologiloven

Dagens bioteknologilov åpner for nye og større diagnostiske metoder, som tidlig ultra- lyd og blodprøver av moren, relativt tidlig i svangerskapet.

– Da kan man avsløre kromosomfeil som Down Syndrom på et tidlig stadium. Det er bare et tidsspørsmål før dette vil bli etablert som rutinetilbud til norske gravide kvinner, mener Saugstad.

– Dette vil åpne for mer sortering av fostre. Loven ble også presset gjennom uten å ha fått alle høringer inn. Jeg er ikke særlig glad for denne loven, sier han.

Nyere krav er at man skal fjerne alle grenser for abort, helt frem til lenge etter at fosteret er levedyktig.

Det «perfekte» mennesket

– Jeg reagerer veldig sterkt på denne typen fremspill. Jeg er redd for at det i fremtiden vil bli så naturlig for folk å teste fosteret og at man selvfølgelig bare skal ha fostre som er friske og plukker ut foster med de egenskapene man ønsker seg, hevder Saugstad og utdyper:

– Nettopp denne jakten på det perfekte mennesket tror jeg til syvende og sist vil slå til- bake på oss alle, fordi det vil skape et mye hardere samfunn. Vi har alle svakheter, og kan bli syke og trenge omsorg fra andre. Hvis vi fjerner de som fungerer dårligst, vil presset på de som ligger nivået over øke, slik at det hele tiden vil bli et økende press på oss alle. Dette er ikke bare spørsmål som den enkelte skal bestemme, men hele samfunnet må ta en bestemmelse om hvilken kurs man skal følge i dette.

– Men vi må forstå hvor utviklingen kan føre oss, og så må vi kjempe mot og stå imot hele den samfunnsutviklingen, avslutter dr. med Ola Didrik Saugstad.

Powered by Cornerstone