Den israelske militære opptrappingen mot Hizbollah i Libanon i over en uke er dessverre helt nødvendig om det skal bli en reell og stabil fred, mener pastor Jan-Aage Torp.
Han er opptatt av fredsarbeid og forsoning, men understreker at det er FN som hadde ansvaret for å holde den demilitariserte sonen fri for terrorister.
– FN skulle holde sonen fri for raketter, men når de ikke gjør jobben sin, er Israel nødt til å rydde opp. Den israelske militære opptrappingen mot Hizbollah i Libanon i over en uke er helt nødvendig, om det skal bli en reell og stabil fred, og for at titusener av israelere skal våge å flytte hjem til Nord-Israel etter ett år av daglig beskytning fra Sør-Libanon, sier pastor Jan-Aage Torp til Norge Idag.
– Er det ikke viktig å jobbe for å oppnå fred mellom Hizbollah og Israel?
– Dette er en rettferdig krig fra Israels side, understreker Torp.
– Under Libanonkrigen i juli-august 2006, som varte i 34 dager, ble ikke Israels målsetninger om stans av Hizbollahs konstante beskytning av Nord-Israel oppnådd. Statsminister Ehud Olmert var en svak leder, og bøyde av for internasjonalt press.
Den FN-styrte fredsavtalen skulle sikre at Hizbollah måtte holde seg utenfor en sone fra Litanielven i Libanon, slik at det ble en sikkerhetsbuffer for Israel.
– UNIFIL-fredsstyrken fra FN inkluderte soldater fra Norge. Blant annet var Erik Selle der i noen måneder for å våke over denne sonen, forteller Torp.
Som en vennetjeneste vikarierte han - i tillegg til sitt eget pastorarbeid i Oslo - som pastor for Erik Selle i Bærumskirken høsten 2006 så han skulle kunne delta i UNIFIL-styrken.
– Det gjorde inntrykk på meg at Erik var så motivert for å bringe trygghet til Nord-Israel ved å være en del av UNIFIL, minnes Torp.
– Men det hjalp tydeligvis så lite, fordi FN aldri slo avgjørende ned på Hizbollahs brudd på fredsavtalen. Allerede etter én dag viste Hizbollah at de ikke ville respektere denne fredsavtalen, og derfor har beskytningen av Nord-Israel pågått i samfulle 18 år.
Som pastor er Torp involvert i arbeid med fredsløsninger som kan få betydning i etterkant av krigen. Blant annet har han gjennom et par år bygget en relasjon med libanesiske politikere som vil ha slutt på Hizbollahs makt i det libanesiske samfunn.
— Ingen tvil om at det finnes sterke krefter i Libanons parlament og i befolkningen som vil tilbake til de gode fredstider med Israel. Libanon er jo bygget fra grunnen av som en sammensatt statsdannelse der kristne og muslimer lever godt sammen, side-ved-side, sier pastor Torp.
– At min kone Aina og jeg er spesielt opptatt av grenseområdene mellom Nord-Israel og Sør-Libanon, skyldes også at vi har vennerelasjoner med drusere på begge sider av grensen, forteller Torp, som i år ble utnevnt til fredsambassadør av det FN-anerkjente Universal Peace Council, som ledes av drusernes verdensleder, sjeikh Kasem Bader.
Sistnevnte bor selv i Israel, nærmere bestemt i Nord-Galilea, og har ikke kunnet besøke sine kusiner og fettere på den libanesiske side av grensen på mange år.
RELASJONSBYGGING: Pastor Jan-Aage Torp og Saudi-Arabias ambassadør Khaled Alsharif under feiringen av det saudiske kongedømmes 94-års-dags på mandag. Foto: Saudi-Arabias ambassade i OsloPastorparet Aina og Jan-Aage Torp jobber også i Oslo for fred i Midtøsten, ikke minst blant ambassadørene. For fjerde år på rad var de denne uken invitert av ambassadør Khaled Alsharif til feiringen av Saudi-Arabias 94-års-dag som statsdannelse.
– Mange av dem behandler oss som «familie», og det gjør inntrykk på oss, fastslår Oslokirkens pastor og UPC-fredsambassadør Jan-Aage Torp.