Kristenledere/Christopher Poeschl: – Guds nærvær er nøkkelen

Christopher Poeschl: – Guds nærvær er nøkkelen

Norge Idag, Marie Hagen van Wyk
22. September 2022
Christopher Poeschl: – Guds nærvær er nøkkelen Christopher Poeschl: – Guds nærvær er nøkkelenFoto: KKN Christopher Poeschl: – Guds nærvær er nøkkelen

Christopher Poeschl fra Wien, Østerrike, er en markant kristen leder i det kontinentale Europa. For fem år siden tok han og kona Starla Nelson Poeschl over ledelsen av menigheten hans foreldre plantet. Christopher Poeschl er også styremedlem og en av lovsangslederne i bevegelsen Awakening Europe, som for noen måneder siden samlet tusenvis for evangeliet i Rotterdam, Nederland.

– Jeg er en god venn av Ben Fitzgerald, som leder Awakening Europe. Meg selv, Fitzgerald og Todd White var sammen i Nuremberg i 2014. Vi deltok på en konferanse der. På gatehjørnet hvor mange av proklamasjonene skjedde før den andre verdenskrig, stod jeg og så på hvordan Todd White og Ben Fitzgerald samtidig fikk visjonen om å starte Awakening Europe, forteller Poeschl i TVprogrammet «Insight with pastor Torp».

– Jeg har sett på tv og deltatt på Awakening Europe-konferansene, og det er en av de mest kraftfulle opplevelsene en kan ha, bekrefter Torp entusiastisk.

LOVSANG FORENER

Som lovsangsleder har Poeschl erfart hvordan Gud virker gjennom lovsang.

– Jeg tror lovsang er noe av det som drar oss sammen som forskjellige kirkesamfunn og menigheter, på en måte som det meste ellers ikke gjør. Vi har kanskje noen teologiske forskjeller, i tolkninger og praksis. Men når alt kommer til alt, når vi kommer sammen for å tilbe, så er fokuset Jesus, fokuset er Faderen, fokuset er Gud. Det er det som forener oss, og derfor tror jeg det er så mye kraft i tilbedelse, forklarer Poeschl.

På Awakening Europe har de både hatt Østerrikes kansler og en katolsk kardinal på plattformen.

– Kardinal Schönborn, som er en vidunderlig Guds mann, har faktisk vært en initiativtaker i å bringe menighetene og de forskjellige kirkesamfunnene sammen. Slik så vi Jesu legeme forenes i Østerrike på en måte vi aldri har sett før.

– Bevegelsen for enhet har pågått i omtrent 24 år nå. Det er en plattform for enhet i Østerrike som heter The Roundtable, som har vært der i omtrent 25 år. Opprinnelig startet det med kun vennskap mellom pastorer og ledere for forskjellige kirkesamfunn, som innså at vi har så mye til felles i Jesus. Hvorfor kommer vi ikke sammen to ganger i året, ber sammen og snakker oss gjennom problemområder? Det vi ser nå er frukten av mange mange år og tiår med investringer i vennskap og i hjerte til hjerte-relasjoner, utdyper Poeschl.

Å sette til side uenigheter og bygge relasjoner er nøkkelen, ifølge Poeschl. Han ser på Østerrike som en foregangsnasjon i å bringe kristen enhet.

FELLES KIRKESAMFUNN

– For cirka 7-8 år siden var det noen kirkesamfunn i Østerrike, blant andre Mennonite Church, Baptistene, pinsevennene og noen flere bevegelser som kom sammen for å bli et felles kirkesamfunn. Initiativet ble tatt av kardinalen på den tiden.

De kom sammen og sa: Hva har vi til felles? De var alle enige om at vi har

Kristus i sentrum, og vi har den samme Ånden som fyller enhver kristen. Vi har vår Far i Himmelen, forklarer Poeschl og fortsetter:

– Det som skjedde var historisk og veldig betydningsfullt.

Det var som om Gud reverserte den splittelsen som hadde skjedd i Østerrike i løpet av mange år. Ved å holde frem det viktigste og være fremadrettet, kommer mange saker på sidelinjen.

Christopher Poeschl: – Guds nærvær er nøkkelenBØNN: Christopher Poeschl er en markant kristen leder i det kontinentale Europa. Her sammen med Rachel Naguib, koptisk kristen fra Egypt. Foto: KKN

LEITET ETTER LIV

– Jeg oppfatter at din bakgrunn er pinsekarismatisk?

– Jeg er oppvokst i den katolske kirke, men da jeg var seksten år bestemte min familie og jeg oss for å forlate denne kirken. Ikke fordi den var ond, men fordi vi ikke fant vår plass i den bevegelsen. Så vi ble med i den pinsekarismatiske bevegelsen, svarer Poeschl.

De var på leit etter det kristne livet både i menigheten og i familieliv. Tretti år seinere har Poeschl overtatt menigheten faren hans startet.

– Jeg ser aldri kun én gruppe mennesker, enten unge eller gamle, i Skriften. En av de viktigste målsetningene for min kone og meg da vi tok over lederskapet fra foreldrene mine, var å bevare mine foreldre som aktive medlemmer i menigheten, og i deres kall og salvelse, som ikke har forandret seg, fastslår Poeschl.

FAR OG SØNN

Farens gave er pastoral, mens han selv er visjonær, profetisk og fokusert på det apostoliske kallet.

– Når jeg forstår min fars gave, kan jeg forstå at det er en plass for han og det er en plass for meg.

Poeschl vektlegger også at mann og kone bør stå sammen i lederskap.

– Det er ikke alltid automatisk slik, men min kone har alltid vært utrolig begavet som lærer. Hun har en reell salvelse for Skriften, og å finne gullet i Bibelen. Når vi ser at gavene fungerer sammen, i stedet for at en individuell gave er mer viktig enn den andre, da er det plass for enhver generasjon og enhver gave, sier Poeschl.

GENERASJONENE SAMMEN

Christopher og Starla har fire barn. De er mellom 19 og 8 år. De eldste barna er inolvert i lovsangsteamet.

– De har en utrolig lidenskap for Gud. Vi ser virkelig en eksplosjon blant unge voksne og aldersgruppen mellom 18 og 30, i menigheten for tiden. En eksplosjon av hunger og lidenskap for Jesus, forteller Poeschl.

– De to yngste barna mine ser dette, og vil bli som dem. Så har du mine foreldres generasjon som også er i brann for Jesus. De eldste barna ser det og forstår at det er mulig å bære en lidenskap for Gud gjennom hele livet, faktisk.

Han betegner dette som Elias ånd som vender fedrenes hjerter til barna, og barnas hjerter til fedrene.

– Gud hadde fra starten av en familie i tankene. En overnaturlig familie og den naturlige familien. Igjen og igjen så leser vi i Skriften om våre brødre og søstre i Kristus, og hvordan vi er foreldre og barn i Ånden, understreker Poeschl.

DET MIRAKULØSE

Mirakler er også en stor del av Poeschls tjeneste. Han knytter det igjen til lovsangen.

– Jeg tror når alt kommer til alt så er lovsang faktisk bare det å ære Guds nærvær. Det handler om å anerkjenne Hans nærvær og storhet. Jeg tror at automatisk ut av det så kommer det frem at Gud i Sin natur er mirakuløs. Det er mirakuløst for oss, men for Gud er det Hans normale natur, tenker Poeschl.

Han har også vært med på å drive et «helbredelsesrom» i Wien de siste fire årene. Det er for folk som er sønderknust enten fysisk, følelsesmessige eller åndelig.

– De finner Guds nærvær, og for å være helt ærlig så er det ingenting som forvandler folk mer enn nettopp Guds nærvær, sier Poeschl.

Christopher Poeschl: – Guds nærvær er nøkkelenTV: Christopher Poeschl blir intervjuet av JanAage Torp i programmet Insight with pastor Torp. Foto: KKN

UTENFOR INTELLEKTET

I Østerrike og Tyskland observerer han en sult etter mer enn tørt kirkeliv. Folk søker etter det som går utenfor deres egen kapasitet, også mentalt.

– Dette er en av utfordringene jeg ser i Europa, at vi har blitt så intellektualisert, til og med i vår tro. Det er ikke feil å være sterk i sinnet og i Bibelen som basis for troen din, men vi har tro på en sfære som er utenfor intellektet og sinnet vårt, mener Poeschl.

I Gamletestamentet var tempelet møtepunktet mellom den overnaturlig og den naturlige sfæren.

– Som troende er vi dette tempelet. Det er noe vi er i ferd med å gjenvinne i Europa, som er så desperat nødvendig. Å komme oss bort fra ren intellektualisme til å binde sammen intellektet og ånden, sjelen og følelsene, og igjen bli ett med den sfæren, sier Poeschl.

RETTFERDIGHET OG RETT

Hånd i hånd med det mirakuløse, ser han kallet til å arbeide for rettferdighet og rett i samfunnet.

– Den automatiske effekten som en menighet full av liv bør bringe, er å forandre samfunnet og bringe rettferdighet. Å verdsette de ufødte barn, skapt i Guds bilde. En levende menighet og rettferdighet for mennesket kan ikke skilles fra hverandre. Jeg liker ikke hvordan vi har adskilt den hellige kirkesettingen fra den såkalt sekulære settingen. Jeg tror ikke det er Bibelsk, sier Poeschl og utfordrer:

– Hvis Hans nærvær går med oss, burde ikke samfunnet da legge merke til det? Og bør ikke retten vinne, for Gud er jo rettens Guds?

–Adolf Hitler ble født i Østerrike. Men nå er Østerrike et sted Gud gjør nye og vidunderlige ting, poengterer pastoeren.

– Vi har mye brutal historie rundt forfølgelsen av jødene og likevel sier Gud at jeg kan bruke Østerrike. Selv om det ser helt nedbrutt ut i det naturlige og vi totalt ukvalifisert, så er det slik at Gud skinner mest når Han tar de mest ukvalifiserte og herliggjør Seg Selv.

–Det er slik jeg ser Østerrike, avslutter den lidenskapelige pastoren og lovsangslederen Christopher Poeschl i sitt intervju i TV-programmet «Insight med pastor Torp».

Powered by Cornerstone