Den indiske legen Kalpana Dein bor og arbeider i London: — Kalt til å lede bedende unge i England

Den indiske legen Kalpana Dein leder en bønnebevegelse i London. Foto: Oslokirken

Kalpana Dein er inder, med indisk pass, men bor og arbeider i London. Hun er utdannet lege og rettsmedisinsk psykiater, og arbeider med unge kriminelle. Men viktigst av alt er hennes lidenskap for Jesus. Hun leder en bønnebevegelse i England, med unge og gamle.

Kalpana Dein og Indias ambassadør til Norge, Bala Bhaskar. Foto: Oslokirken

I «Insight with pastor Torp» forteller hun om en bevegelse av unge som er sterke i troen og som elsker å be.

— Når jeg snakker eller sender meldinger til noen av de unge i teamet vårt, så sier de alltid at de er på vei til et online bønnemøte, og det er utrolig! Det er alltid noe som skjer, forteller Dein.

Selv vokste hun opp i en kristen familie, og da hun var veldig liten flyttet familien til Kuwait. Før hun gjorde seg ferdig med legeutdanningen sin, flyttet hun tilbake til India, til delstaten Kerala i sørlige India.

— Vi har en veldig lang kristen tradisjon der. Hele 2000 år. Vi tror apostelen Thomas brakte kristendommen dit. Det er også en betydelig kristen befolkning der, selv om vi ikke er en majoritet, sier Dein.

I Kerala kan alle lese, og mange har høy utdanning. Helsevesenet er godt. Og forholdet mellom folk med forskjellig tro er også veldig harmonisk.

Kallet til England

— I 1999, etter fullført medisinstudium, flyttet jeg fra India til England, hvor jeg tok min videreutdanning i psykiatri, forteller Dein.

Før hun flyttet, opplevde hun at Gud kalte henne til England. Hun så drømmer og visjoner om Storbritannia og kunne ikke lukke øynene uten å se Storbritannia i sitt indre øye.

— Jeg hadde på den tiden ingen egeninteresse av å reise. Jeg var veldig komfortabel der jeg var. Jeg var en ung lege, og jeg ble satt til å arbeide innefor et spesialfelt. Da kom jeg i snakk med han som var min overordnede på den tiden, og av en eller annen grunn så snudde han seg til meg og sa at jeg burde flytte.

— Du bør flytte til England. Hvis du ikke gjør det nå, så kommer du aldri til å gjøre det, sa han.

Hun hadde ikke økonomi til å reise, men plutselig endret omstendighetene hennes seg raskt og hun fikk muligheten til å reise.

— Jeg og søsteren min kom til England med 1000 pund, som vi tenkte ville være nok. Da pengene tok slutt, fortsatte vi å stole på Gud. Vi spurte ingen om hjelp. Hvis vi trengte 12 pund før dagen var over, så kan jeg forsikre deg om at vi fikk de 12 pundene, vitner Dein.

Den lille menigheten de var en del av, var blant de trofaste hjelperne. Og Gud sørget for at de aldri manglet noe.

Åndelighet og akademia

— Kona mi Aina og jeg lever i et land hvor akademikere og medisinske folk definitivt ikke må åpenbare at de er åndelige, men du snakker frimodig om drømmer, visjoner og guddommelig forsørgelse. Det er ganske utrolig, skyter Torp inn.

— Ja. Da jeg var i India husker jeg at i løpet av de siste årene av utdanningen, så var det en professor jeg ikke likte. Han refererte til religiøse erfaringer, enten det var kristen tungetale eller hinduistisk meditasjon, som en psykotisk erfaring. Jeg tenkte at hvis det er riktig, så er psykiatri et veldig tullete fag. Hvis man definerer det slik, så er mesteparten av verdens befolkning faktisk psykisk syke, forklarer Dein.

Mannen hennes er også psykiater. Og han er medisinsk antropolog, og er involvert i forskning relatert til forholdet mellom religion og psykisk helse.

— Forskningen viser at du må være veldig forsiktig med å forveksle folks religiøs tro med en psykotisk sykdom. To venner av oss, professor Roland Littlewood og Maurice Lipsedge, har skrevet en kjempefin bok som heter «Aliens and Alienists», som handler om åndelige visjoner og drømmer, i den rette konteksten, sier Dein og fortsetter:

— Folk kan ha troverdige religiøse erfaringer, og de burde ikke bli diskriminert, slik de ble under Sovjetunionen, hvor enhver som ikke var enig i det politiske regimet, ble diagnostisert med schizofreni.

Ung bønnebevegelse

EAL I OSLO: Kalpana Dein sammen med leder for den profetiske bønnebevegelsen General International, Cindy Jacobs, under Europakonferansen til EAL i Oslo i 2022. Foto: Oslokirken

Dein jobber i et fengsel, og tidligere jobbet hun med unge kriminelle. Nå jobber hun med voksne menn. Innenfor bønnebevegelsen er hun også knyttet til unge mennesker.

— Vi har noen fortreffelige unge ledere, og under Covid, hvor det var usikkerhet knyttet til om vi kunne arrangere bønnesamlinger, så hadde de unge sterk og urokkelig tro på at det skulle lykkes, til tross for nedstengninger. De eldre var bekymret og tenkte mer logisk, beskriver Dein.

— De unge fikk rett. Vi fikk gjennomført samlingen rett før en ny nedstengning. Gud hadde vist meg at det ville bli som israelittene som krysset Rødehavet, men jeg hadde mine tvil, siden jeg hadde hørt på de eldstes tvil, innrømmer hun.

Hun ser en bevegelse av unge som er lidenskapelige for Gud. De er disiplinerte, kjenner Guds Ord, og har stor troverdighet. Dein mener innvandrermenighetene har mye av æren for dette.

Alenemødre

— Vi kjenner faktorer rundt den triste sosioøkonomiske demografien bak fengselsbefolkningen. Samtidig er det noen av disse unge menneskene som kommer fra den samme befolkningsgruppen, men hvor forskjellen er at deres mor, ofte alenemor, har tatt dem med til menigheten, forklarer Dein og fortsetter:

— De har ikke bare unnsluppet å bli forbrytere. De har også stor fremgang. De tar doktorgrader, skriver bøker og er fulle av tro. De har innflytelse på samfunnet på en positiv måte, og ikke bare på menigheten. Det viser at, for eksempel, en alenemor som strever i vanskelige omstendigheter, kun ved å gjøre det ene - å ta barna til menigheten, kan utgjøre en stor forskjell.

De unge troende elsker bønn. De kommer ikke for å høre forkynnere, men for å be. Også barna.

— Den amerikanske profeten Rick Vera fra Florida, som har vært i Norge mange ganger, har fått et profetord om en bevegelse av europeere som vil være fulle av tro. Også hvite europeere. De du ser i England, ser ut til å sammenfalle med dette, skyter Torp inn.

— Ja, bevegelsen blant unge kommer fra forskjellige sammenhenger. Også menigheter og bevegelser hvor majoriteten er hvite. Dette er en stor velsignelse for meg , sier Dein.

England i endring

Anspentheten mellom åndelighet og akademia og politisk lederskap som finnes i Norge og mange steder i Europa, var også mer tydelig da Dein flyttet til England.

— Det var ikke bare en sekulær trend, men en veldig sterk anti-pietistisk og anti-kristendoms-trend. Under en av de tidligere regjeringene var jeg så sjokkert over at en kristen sykepleier mistet jobben – fordi hun bar et krusifiks på seg når hun var på jobb. Jeg vokste opp i Midtøsten, i et muslimsk land, der min mor var lege. Hun hadde alltid på seg et krusifiks på jobben og det var aldri noen som protesterte på det i det hele tatt. I et land hvor statsreligionen er islam og de fleste er muslimer, var de mer tolerante enn England var på den tiden, skildrer Dein.

Hun observerer at det heldigvis har forandret seg i England. Den indiske London-borgeren Kalpana Dein avslutter med en utfordring til menigheten i dagens Europa.

TALER: Kalpana Dein talte under Europakonferansen til EAL i Oslo i 2022, tolket til norsk av Aina Torp. Foto: Oslokirken

Salt og lys

— Vi må være sterkt rotfestet i Kristus. Vi må forplikte oss til bønn, til faste, til å studere Ordet, til å delta i menigheten; Jesu legeme. Vi må være forpliktet til de tingene.

— I tillegg må vi innse at selv om vi ikke er av denne verden, så er vi er her med en hensikt. Å være salt og lys. Vi har kraften til å tale og handle, så vi må gjøre det. Hvis vi blir passive og tause, så vil vi ikke bli tatt alvorlig, men heller bli diskriminert, slik det var da jeg først kom til England, mener Dein.

— Menighetene i London har vokst med syv prosent, men mange vet ikke om dette.

— Et annet eksempel er at da jeg hørte at Jesu navn ble misbrukt på BBC, så skrev jeg til dem og de tok klagen min alvorlig.

— Kristne i England som ikke lever i sin egen boble, men som ber og handler, stoppet også et lovforslag som ville avkriminalisere abort. Vi må ikke abdisere den posisjonen Gud har gitt oss.