Rachel Naguib om diskriminering av kristne i Europa: – Vi ser en «høflig forfølgelse»

Kristenleder i Europa: Rachel Naguib fra Egypt er bosatt i Østerrike og har doktorgrad i statsvitenskap. Foto: EAL I Samtale: I samtale med Jan-Aage Torp viser Rachel Naguib fra Egypt en bred innsikt i sitt engasjement for tros- og ytringsfriheten i Europa. Foto: EAL

Rachel Naguib fra Egypt kaller intoleransen og diskriminering av kristne i Europa en «høftlig forfølgelse». Hun er en koptisk kristen, og er bosatt i Wien i Østerrike, og har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Genève. Hun jobber i en NGO som på norsk heter «Observatoriet for intoleranse og diskriminering av kristne i Europa».

I programmet «Insight with Pastor Torp» viser hun bred innsikt i sitt engasjement for tros- og ytringsfriheten i Europa. Situasjonen for kristne i Egypt er heller ikke ukjent for henne.

— Det er religiøse spenninger, særskilt sør i Egypt, hvor det er noen konflikter. Men i store byer og andre deler av landet har kristne og muslimer alltid levd sammen, og vi har aldri hørt om slike problemer. Media fremstiller kun ett aspekt og gjør det veldig stort, som om det er hele saken, forklarer Naguib og fortsetter:

— En minoritet av islamske militante har utført noen angrep. De kaller seg selv muslimer, men det er de faktisk ikke. Det er en ekstremistisk og radikal ideologi, som vi er imot.

I Egypt ønsker vi alle fred og frihet.

President Al-Sisi

Egypt innførte Kirkebyggingsloven i 2016, og under den har over 1600 kirker blitt legalisert. Det har heller ikke vært noen større voldelige angrep fra islamistiske militante, rettet mot kristne og det koptiske samfunnet de siste årene.

— Et stort antall av de kristne og menighetene støtter president Al-Sisi, utviklingen under hans lederskap og alle de større prosjektene han står bak. President Al-Sisi og den koptiske paven har en veldig god kommuniksjon. De arbeide tett sammen, har møter, diskuterer ideer og utveksler informasjon. De har en god relasjon med hverandre, fastslår Naguib.

Observatoriet

Observatoriet hun jobber i er en del av plattformen for fundamentale rettigheter innenfor EU-systemet. Dens fokus er å forske på og analysere, dokumentere og rapporterer tilfeller av intoleranse og diskriminering mot kristne i Europa.

— Vi informerer og utdanner offentligheten, lovgiverere og internasjonale institusjoner om omfanget av fiendtlighet og marginalisering av kristne og kristne institusjoner i Europa, gjennom å formidle pålitelig og objektive data, sier Rachel.

— Vi myndiggjør kristne til å fortelle historiene sine og til å frimodig leve ut troen sin i den offentlige sfæren.

Når vi analsyerer situasjonen for kristne i Europa, gjør vi ikke det for å sammenligne den med den forfølgelsen kristne opplever i andre deler av verden, men heller for å vise årvåkenhet i vår beskyttelse av menneske-rettigheter, legger hun til.

Utestengning

I Norge og i andre europeiske land finnes det eksempler på kristne som utestenges fra arbeidsmarkeder fordi de er åpne om sin tro og sine moralske standpunkter.

— Når vi snakker om intoleranse, så referer vi til de kulturelle og sosiale dimensjonene. Intoleranse inkluderer sosial ekludering av kristne i offentlig liv, ekskludering av kristne symboler på offentlig steder, sosiale ulemper kristne opplever. Også fornærmelser, trakkasering, misinformasjon om kristne i media, gjennom negative stereotyper. Samt kriminalitet og vandalisme.

— Intoleranse er den samfunnsmessige og kulturelle dimensjonen, og diskriminering er den juridiske dimensjonen, hvor man fratas visse rettigheter, forklarer Naguib.

— Dette er en subtil forfølgelse, som Pave Frans kaller «høflig forfølgelse». Denne brede definisjonen inkluderer, men er ikke begrenset til, restriksjoner, press, motstand, marginalisering, trakassareing og vold, og til og ren urett.

Noen europeiske land har fremdeles blasfemilover, mens de i mange land har blitt avvviklet.

— Hvis de eksisterer, så blir de kun brukt til å straffe mennesker som er politisk ukorrekte og uenige med visse etablerte ideer i samfunnet. Hvis kristne uttrykker sine synspunkter på enkelte saker, som seksualitet, ekteskap eller familie, kan de møte mange problemer og vanskeligheter, sier Naguib.

To hovedområder

Observatoriet har hovedfokus på kristnes situasjon, men ekskluderer ikke andre minoriteter med en annen tro. Muslimer og jøder opplever også diskriminering.

— Vi kan se denne diskrimineringen på to hovedområder; I restriksjoner av religiøse symbolser i offentlige sammenhenger. Kristne ønsker å bære korsene sine, og muslimene ønsker å ha på seg hijaben. Det andre er i utdanning. Et eksempel på det er i Storbritannia, så vel som andre land, der LGBT seksualundervisning påtvinges kristne og muslimer, og hvor foreldre, både kristne og muslimer, tar til gatene for å protesterte mot dette, forteller Naguib.

— Vi oppdaget at det er en religiøs analfabetisme blant de som former politikken, og blant journalister, akademia og dommere. Det leder til en ganske stor grad av misforståelse av religion. Noe som overføres til offentlig politikk og domsavsigelser, hvor man ikke tar til betraktning ting som er viktige for troende mennesker. Hvis vi fortsetter det gode arbeidret vårt, kan vi derimot utslette denne religiøse analfabetismen, mener Naguib.

Kristne og andre religøse grupper i Europa opplever former for sensur og press for å tilpasse seg.

— Sosialt konservative normer forties. Religiøse mennesker, inkludert kristne, er redd for å snakke åpent og stå opp for det de tenker rundt for eksempel ekteskapet, familien og abort. Denne frykten krymper religions- og ytringsfrirhet. Folk begynner å holde stilt om betydningsfulle saker, sier Naguib.

Hatkriminalitet

I 2020 ble loven om hatkriminalitet utvidet i Norge, og det førte til at om man omtaler transer feil, eller sier at man er i mot visse seksuelle orienteringer, så risikerer man straff, til og med fengselsstraff.

— Problemet er hvordan disse lovene håndteres og implementeres, for å rettes mot en spesifikk gruppe, som ofte er kristne. Det fører til en selvsensur som gjør at kristne og lærere må være veldig forsiktig med å uttrykke troen sin på arbeidsplassen eller i det offentlige rom. Det kan begrense synligheten av kristne synspunkter, og det er meget bekymringsfullt, forklarer Naguib.

Media

— Hva med media? Ser du en mer positiv trend i visse mediekanaler, være seg TV, aviser etc. for religiøs frihet? Eller finnes det ikke noen slike alternativer i Europa i dag?

— Det er mange kristne organisasjoner; medieorganisasjoner og også NGOer som virkelig prøver å formidle et budskap, og skape et bilde av realiteten når det kommer til kristne. Det gjør en kjempegod jobb. Når det kommer til den radikale venstresiden og liberale medier, så er de partiske, og sprer noen ganger faktisk uriktige synspunkt når det kommer til visse saker. Vi har mange eksempler på hvordan media velger å ikke si eller formidle budskapet som det er. Vi arbeider med nettopp slike saker, sier Naguib.

Barnevernet

Observatoret har mottatt rapporter om diskrimineringstilfeller i Norge, spesielt knyttet til barnevernets håndtering av kristne familier.

— Det handler igjen om hvordan loven brukes. Brukes den mest mot kristenkonservative og de som ønsker å lære barn opp i kristen tro og moral? De sees på som radikale fundamentalister, og det er grunnen til at de tar barna bort fra foreldrene, sier Naguib.

I 2019 dømte Storkammeret i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg Norge for at de brøt med den fundamentale menneskerettigheten til familieliv, gjennom barnevernets mange overgrep.

— Dommeren i saken uttalte faktisk at myndighetene har feilet i å arbeide mot målet om å gjenforene barna med foreldrene, forteller Naguib.

— Det virker utrolig at dette kan skje i et land som posisjonerer seg selv som en menneskerettighetsforkjemper. Nylig ble Norges menneskerettighetsbrudd vist frem i FN i Genève, og flere land og NGOer uttrykte bekymring og kom med flere anbefalinger knyttet til hvordan barnevernet har operert, sier hun.

Nettverk

Observatoriet arbeider med mange forskjellige organisasjoner, offentlige tjenestemenn, samt folk på bakken.

— De hjelper oss alle til å reflektere den realiteten som er der, og til å informere folk om forskjellige type saker. Det er ikke bare vi som utfører forskning, skriver om saker, eller følger nyheter. I hvert land kontakter vi folk og spør dem om deres mening, forklarer Rachel.

Observatoret utarbeider og utgir årlig en grundig og saklig rapport med de data de har samlet om situasjonen for kristne i Europa.

— Sjelden finner man folk som kjemper for kristne sine rettigheter, og det er derfor vi er her, og gjør jobben vi gjør. Det trengs virkelig, avslutter egyptiske Rachel Naguib.