T.B. Barratt – den europeiske pinsebevegelses progressive apostel

T.B. Barratt

Thomas Ball Barratt vil for alltid være den europeiske pinsebevegelses progressive apostel.

I 1906 hadde den kjente metodistpredikanten fra Kristiania (nå Oslo), Thomas Ball Barratt, en trefning med Den Hellige Ånd som ledet ham til å tale i tunger og motta en berøring av den hellige og allmektige Gud. Barratt var ikke lenger den samme.

Ryktene spredte seg ut over hele Norge og utenfor landets grenser, og tusener ble forvandlet for all fremtid. Dette verket av den Hellige Ånd var kjennetegnet av omvendelser, helbredelser, utfrielser, profetier osv.
I 1910 ble den første pinsemenigheten grunnlagt i Skien, og i 1916 stiftet Barratt selv Filadelfiamenigheten i Oslo som ble kjent som modermenigheten for den europeiske pinsebevegelse.
I løpet av få år vokste pinsebevegelsen til å bli den største kristne bevegelse utenfor statskirken, og den forgrenet seg til Sverige, Finland, Danmark og de fleste europeiske land, og tilogmed til Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Da Barratt døde i 1940 etterlot han seg en stor menighet og en sterk bevegelse.
Hva mer etterlot han seg?
Etter min vurdering etterlot Barratt seg en del kraftig undervisning og idealer som viser hvor progressiv han virkelig var.

1) Barratt hadde en kraftfull trefning med den Hellige Ånd. Hans teologi om «Åndens dåp» ble aldri virkelig omfavnet av hans egen bevegelse. Barratt lærte at den Helllige Ånds dåp er en livsforvandlende trefning, som ikke bare fører til tungetale og åndsgaver, men endog til et annet nivå av hellighet og relasjon med Kristus. Jeg tror at Barratt hadde rett, og vi trenger i dag å studere Ordet på nytt utfra disse retningslinjer. Flere av Barratts bøker tok for seg dette.
2) Barratt hadde en sterk åpenbaring i 1930 om den lokale menighet. Han så at pinsebevegelsen i Norge var i ferd med å bli et kirkesamfunn, og Herren viste ham at dette er ikke på linje med den Hellige Ånds måte å gjøre tingene på. Så han tok risikable beslutninger om å nedbygge organisasjonen som hadde utviklet seg i Norge, særskilt innenfor utlandsmisjon, og han sa at fra nå av ville misjonærene være utsendinger fra sine lokalmenigheter, og ikke fra kirkesamfunnet. Misjonsorganisasjonen ble oppløst, midt i mye kontroverser. Ved å gjøre dette var Barratt på linje med den fleksibilitet og elastisitet som kjennetegnet menighetene i Det nye testamentets tid, som forresten er blitt adoptert av den kraftfulle, verdensomspennende apostoliske bevegelse som har utvklet seg gjennom de siste 10-15 år. (Kfr Peter Wagner: «The New Apostolic Churches» Regal 2001).
3) Barratt skrev en bok i 1933 om «Kvinnens stilling i menigheten» (Filadelfiaforlaget). Hans synspunkter ble sterkt utfordret innenfor hans egen bevegelse og menighet. Men Barratt trodde helhjertet at i Kristus er det ingen forskjell mellom mann og kvinne. Barratt valgte tilogmed kvinnelige ledere i sin egen menighet, og han underviste at det var kvinnelige apostler i Det nye testamentets dager.
4) Barratt skrev en bok i 1938 som het «Ekteskap, skilsmisse og gjengifte». Den var så kontroversiell, endog i hans egen bevegelse, at hans eget eldsteråd og forlag nektet å utgi den! Faktisk ble den ikke utgitt før i 1991 av Rex Forlag/Filadelfiaforlaget, 51 år etter Barratts død. I denne boken underviser Barratt sterkt om ekteskapet som livslangt og monogamt. Men han underviste også at skilsmisse og gjengifte kan være legitimt for «den uskyldige part» på grunnlag av hor eller påtvunget skilsmisse.

Thomas Ball Barratt vil for alltid være den europeiske pinsebevegelses progressive apostel.
Jeg er glad for å være en av hans mange etterfølgere. 

T.B. & Laura Barratt