La oss få litt tid! - Jan-Aage Torp svarer Thoralf Gilbrant
Pastor Jan-Aage Torp skriver denne uken et tilsvar i Korsets Seier til Thoralf Gilbrants kritikk av apostelbevegelsen. Torp ber om at kritikerne ser an utviklingen, samtidig som han oppfordrer til en redelig debatt rundt emnet.
Jeg skriver fra Singapore, et land der den nye tids apostelbevegelse er sterk. Her er den lille stormakten i moderne misjonssammenheng, som har fostret fram sterke, nålevende, internasjonalt anerkjente apostler som Lawrence Khong, Naomi Dowdy og Khong Hee – ingen av dem utpekt av mennesker, ikke engang av amerikanere (!), men av Herren selv. Jeg har privilegiet i noen dager å motta impulser fra en av disse apostlene. Slik er nemlig nåtidens internasjonale apostoliske vekkelsesledere – de er glødende opptatt av å trene nye ledere, oppmuntre dem, hjelpe dem. Ikke kvele og knuse dem idet en tjeneste vokser fram, slik vi kanskje har sett endel av i Norge, iallfall i min tid som forkynner.
Jeg har på Korsets Seiers nettutgave lest Thoralf Gilbrants artikkel om aposteltjenesten. Jeg er takknemlig for at denne debatten kommer nå, og jeg tror den vil føre til meget som er godt. Aposteltjenesten er blitt effektivt ignorert i århundrer, noe som samsvarer dårlig med det betydelige nytestamentlige materiale om de ulike typer av apostler som virket i de første årtiene etter Kristus. I utgangspunktet er jeg derfor glad når den beste teologiske kompetanse i norsk pinsebevegelse engasjerer seg på dette feltet. Men dessverrre ble jeg skuffet over Gilbrants hemningsløse skyts mot en verdensvid vekkelsesbevegelse han åpenbart har satt seg lite inn i. Teologisk kritikk forutsetter grundighet, og denne gang har Gilbrant istedet valgt polemikkens enklere vei. Kjenner jeg den fremragende bibelforsker og apologet Thoralf Gilbrant rett, føler jeg meg trygg på at han vil tilnærme seg disse spørsmålene på en mer nyansert måte neste gang. Kanskje mitt innlegg kan bidra til en konstruktiv prosess der vi ikke stempler og plasserer hverandre, og der vi oppdager bibelske perspektiver på aposteltjenesten – ikke billige poenger for å kvele en levende debatt! Jeg tror vi trenger hverandre mer enn noensinne i norsk og internasjonal pinsevekkelse.
For det første:
Intet menneske har myndighet til å utpeke en apostel. Det er fundamental bibelsk undervisning at apostler utpekes av Herren selv. Når det gjelder avisen Dagens skildring av at Reidar Paulsen ble «utpekt» til apostel av John P. Kelly: Jeg var selv tolk på angjeldende gudstjeneste i Kristkirken i Bergen, samt på andre steder i Norge. Kelly sa ikke ett eneste ord som indikerte at han utpekte Paulsen, men han sa at han anerkjente apostel-salvelsen over Reidar Paulsens liv som menigheten Kristkirken og pastornettverket i Bergen allerede hadde anerkjent, og som Herren Jesus åpenbart for lengst har gitt ham. Avisen Dagens kilder har tydeligvis skildret hendelsene feil for journalisten, noe som har ført til en foreløpig skjev debatt. Jeg kjenner John P. Kelly bedre enn de fleste, og er sikker på at Kelly vil påse at verken journalister eller tilhørere får anledning til å misforstå ham når han besøker Norge før sommeren 2001. Språk er vanskelig, og kommunikasjonsprosessen på disse nygamle felt krever stor språklig intensjonalitet og presisjon i tiden framover.
For det andre:
International Coalition of Apostles (ICA), er kun et relasjonelt nettverk. Her finnes ikke elementer av menneskelig utpeking av apostler. At noen norske brødre er blitt med, kan ikke ansees som noen trussel for verken Pinsebevegelsen, eller for komiteen/forkynnerkollegiet i Skandinavisk Vekkelseskonferanse (som Gilbrant henviser til), der også norske, svenske og danske brødre ble invitert med uten noen form for avstemning i representative fora. Gjennom årenes løp har f.eks. Lausannebevegelsen også vært drevet på samme måte. Jeg var selv sentral der på hele 80-tallet. I nyere tid har vi nettverk som Willow Creek, DAWN, AD2000 osv. Ingen har tatt skade av slike løse nettverk. Tvert imot er de en styrke for bevegelsen. Norsk pinsebevegelse trenger gode impulser fra flere hold. Det vil være meget uheldig for vekkelses-Norge om vi begynner å uttale sammenligninger med frimureriet når slike løse nettverk dannes. Det grenser til demagogi. Jeg misliker sterkt Gilbrants harsellerende sammenligninger med paver, patriarker, erkebiskoper m.m. Når Gilbrant vil formidle sin innsikt om Kelly og Peter Wagners pragmatiske inndeling i fem hovedkategorier av apostler, bør han først sjekke hva de faktisk har skrevet om saken. Da vil Gilbrants kritikk og innspill bli høyt verdsatt.
For det tredje:
Jeg kjenner ikke til at John P. Kelly eller hans internasjonale med-apostler fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, England og USA forsøker å bringe inn nye lederskap over eksisterende bevegelser. Norsk pinsebevegelse skal m.a.o. ikke styres fra Amerika, verken av Thomas Trask eller John P. Kelly! Norsk pinsebevegelse har hatt en løs lederskapsstruktur som ikke har gitt verken personer, menigheter, Korsets Seier eller predikantkonferansen autoritet til å styre andre. De tendenser og forsøk til overstyring gjennom årenes løp, som vi har sett en del av også i min tid som forkynner, er effektivt stoppet av troen på lokalmenigheten. Jeg tror det er meget uheldig og urett å tillegge den verdensvide apostelbevegelses ledende personer slike hensikter og meninger. Her slutter jeg meg fullstendig til Lewi Pethrus-sitatet som Gilbrant så betimelig minner om i sin artikkel.
For det fjerde:
Den danske apostelbevegelsen kom tydeligvis på et sidespor, likeledes den engelske Irving-bevegelsen på 1830-tallet. Kanskje det skyldtes lederne, kanskje det skyldtes teologiske skjevheter. Jeg har ikke den fulle oversikten. Men internasjonalt har det vært, og det finnes idag, sterke vekkelsesbevegelser i Sør-Afrika, Latin-Amerika, Kina, Sørøst-Asia, Australia, bare for å nevne noen jeg kjenner godt til, som har lagt til rette for nålevende apostler som er utpekt av Gud og anerkjent av modne mennesker. Jeg syns det er for lettvint å avvise aposteltjenesten ved å henvise til mindre heldige tilfeller som i Danmark og 1800-tallets England. Det finnes også andre dårlige eksempler på aposteltjenesten, som jeg gjerne vil bidra til å drøfte. Men svakheter i en praksis behøver ikke å bety at systemet og teologien dermed er feil. Et godt eksempel er norsk pinsebevegelse, som jeg er en takknemlig del av: Endog hos oss har det skjedd fundamentale feil og overgrep på ledernivå, som heldigvis ikke har tatt fra meg troen på lokalmenighets-systemets fortreffelighet.
Når vi skal kritisere, bør vi ikke velge de dårlige eksemplene og skyte på dem. Av Mahatma Ghandi har jeg lært at konstruktiv debatt finner sted når vi angriper hverandre på de sterkeste punktene. Da fremmer vi felles vekst og forståelse. Dette bør være linjen for framtidens norske pinse-debatt. Ikke å karikere en annens syn, og deretter angripe karikaturen.
For det femte:
Vi trenger å ta imot impulser for å bidra til fremvekst og utvikling av nye tjenestegaver. Kanskje ICA kan bidra til at iallfall noen, også i norsk pinsebevegelse, gjennom ICA-fellesskapet gis muligheter til å utvikle sider av tjenesten som kan bringe større modenhet og kraft til dem, og dermed til bevegelsen. Vi trenger et helt nytt fokus på utvikling av alle fem tjenestegavene. I det hele tatt tror jeg at norsk pinsebevegelse trenger stadig å tenke igjennom teologien og praksisen for alle fem tjenestegavene. Det trengs en sterkere anerkjennelse av alle fem. Men i dette må vi huske at det er Herren som utpeker. Ikke ICA! Ikke PFF! Ikke PYM! Ikke bibelskolene! Ikke engang lokalmenigheten! Vi kan i beste fall bidra til å identifisere, anerkjenne, oppmuntre, hjelpe og korrigere.
Til slutt:
La oss gi hverandre litt tid i disse spørsmålene. La oss stille spørsmålene, men gi modne brødre og søstre anledning til å studere Guds ord selv, tenke igjennom realitetene, og visselig vil vi komme opp med gode og fremtidsrettede svar som samsvarer med Guds ord. Det siste jeg ønsker, er å havne i en strid med gode søstre og brødre om noe som utelukkende er ment å fremme vekkelse og sunnhet i våre menigheter! Aller minst med den gode Thoralf Gilbrant!
---
Alt EALs arbeid baserer seg på frivillige gaver. Vi mottar ikke offentlig støtte. Vil du gi en gave til vårt arbeid? Klikk her for å velge en betalingsmetode.
